Mark- och miljødomstolen har vurdert planlagt utbygging av Lappland kraftverk og besluttet: Sverige har intet å innvende mot søknaden om bygging av Lappland kraftverk

Siste nytt

Bieskehàvvre (Pieskehaure) ved utløpet og lukehus for någjeldende regulering av vannstanden/Bieskehàvvre.

28.12.2017 – Sverige ved Mark- och miljödomstolen har uttalt/förklarat, sitat;

Mark- och miljödomstolen finner för närvarande inget hinder mot att Laponia Center AB och MuskenSenter AS i Norge ansöker om att få oppföra det aktuella kraftverket. Dock konstaterar domstolen att det finns ett antal motstående intressen i området.” – Lappland kraftverk i Sulitjelma, Fauske kommune og med uttak fra Bajep Sårjåsjàvvre/Leirvatnet og Bieskehàvrre (Pieskehaure).

10.10.2017 – Mark- och miljødomstolen har besvart også Olje- og energidepartementets henvendelse ved en domsbeslutning:

Sverige har intet å innvende mot søknaden om bygging av Lappland kraftverk, herunder avklart at Sverige har intet å innvende med hensyn til regulering av planlagte/svenske vassdrag og anført hvikle krav til behandling etter svensk lovgivning prosjektet utløser – konsekvensutredning må utføres.

Domstolen har besvart departementets spørsmål slik:

“Domstolen konstaterar att vattenöverledningen från vattendragen på den svenska sidan till Norge enligt domstolens mening utgör vattenverksamhet i Sverige. En ansøkan om tilstånd att få utføra en sådan verksamhet förutsätter enligt svensk lag att en miljökonsekvensutredning har upprettats. Inför upprättandet av en sådan utredning ska sökanden vända sig til länsstyrelsen, eventuelt tilsynsmyndigheten, och till de enskilda som kan antas bli särskilt berörda for samråd. I 22 kap. Miljöbalken anges vad en ansökan i övrigt ska innehålla.”.

MuskenSenter AS inviterer til samarbeid

MuskenSenter AS inviterer det offentlige og private markedsaktører til et samarbeide om miljø- og naturvennlig grenseoverskridende vannkraftutbygging - Lappland kraftverk.

Gjenstående finansiering av prosjektutvikling

For gjenstående finansiering av prosjektutvikling (søknad om Konsesjon) fram til konsesjon blir gitt, vurderer MuskenSenter rettet nedsalg av B-aksjer i MuskenSenter Energi til et samlet beløp på ca. 3,0 mill. kroner, over ett år.

Rettet aksjesalg av B-aksjer

I år 2018 selges;
300 stk B-aksjer til: kr. 2.900,-/pr.aksje.
350 stk B-aksjer til: kr. 3.300,-/pr.aksje.
350 stk B-aksjer til: kr. 4.000,-/pr.aksje.

Aksjeverdivurdering

Når søknad om konsesjon er sendt til:
1. NVE, selges aksjer (rettet) til over 7.000,- pr. aksje (etter 14 % avkastning)
2. Olje- og energidepartementet, selges aksjer (rettet) til over 10.000,- pr aksje (etter 10 % avkastning)

Mulighet for stor indeksregulert avkastning

Aksjeutbytte både for A-aksjer og B-aksjer er vurdert til kr. 790 pr. aksje/år fra konsesjon blir gitt og fram til kraftverket har kommet i drift, og kr. 1.000,- pr. aksje/år, fra kraftverket er kommet i drift og i 60 år.

Vurdering av finansieringsbehov for videre prosjektutvikling

MuskenSenter AS vil til enhver tid vurdere behovet, form og forhold for finansiering (av prosjektutvikling/søknad om konsesjon) basert på:
• Avtale/kontrakt under særlige betingelser – hel eller delentreprise – for bygging av Lappland kraftverk
• Salg av B-aksjer i MuskenSenter Energi AS
• Andre former for avtaler, relatert til konsesjonssøknaden




Tidligere og gjenstående saksbehandling av Lappland kraftverk

Tidligere behandling, konsekvensutredning (KU), teknisk utredning, søknad om konsesjon, og svensk saksbehandling.

Gjennomførte prosjektarbeider:

1. Lappland kraftverk prosjektet er «Samlet plan» behandlet/godkjent.
2. Lappland kraftverk kommer ikke inn under bestemmelsen i Industrikonsesjonsloven om «offentlig eierskap», som i § 1 gjelder bare for - «landets vannkraftressurser» - norske vannkraftressurser. Kraftverket kan bygges av private/Lappland Kraft i følge brev fra Olje- og energidepartementet av 23. feb. 2010 til MuskenSenter.
3. Lappland kraftverk prosjektet ble tatt til behandling av NVE i oktober 2011.
4. Melding utarbeidet av Multiconsult Oslo - for Lappland kraftverk, oversendt den 20. desember 2016 til NVE, er nå godkjent.
5. Multiconsult har gjennomført markarbeider med hensyn til konsekvensutredning og teknisk utredning for søknad.

Forestående prosjektarbeider:

6. Det skal utarbeides en konsekvensutredning (KU-forskriften). Konsekvensutredningen vil bli utført av Multiconsult.
7. Teknisk beskrivelse/utredning – forprosjekt - for Lappland kraftverk, utarbeides samtidig med konsekvensutredningen.
8. Etter gjennomført grunnlagsutredning/prosjektutvikling utarbeides søknad om konsesjon for Lappland kraftverk og oversendes til NVE/OED.

Svensk saksbehandling:

9. Norske myndigheter sender saken til Svenske myndigheter for svensk «samtykke» for endelig konsesjon, basert på bestemmelsen i konvensjon mellom Norge og Sverige Lov 1931-06-12 nr.1.


Lappland kraftverk er basert på

svenske vannkraftressurser med avløp fra øvre Sårjåsjavrre i Norge og Pieskehaure i Sverige til kraftstasjon i havnivå (15 moh.) ved Fagerli i Sulitjelma. Derfra ledes vannet i avløpstunnel til planlagt utløp i Grytvika ved Saltdalsfjorden.

Lappland kraftverk er førstehandsberegnet slik:

• Inntak/fallhøyde kote: 820/577 moh.
• Magasin størrelse: 470 mill.m3
• Tilløpstunnel lengde: 45 km.
• Avløpstunnel lengde: 29 km.
• Installert effekt: 611 MW.
• Midlere årsproduksjon: 2100 GWh/år.
• Beregnet utbyggingskostnad: 4.837 mill.
• Utbyggingspris: 2,30 kr/kWh.

Omsetning/driftsinntekt for Lappland kraftverk/Lappland Kraft

– etter en strømpris på 40 øre/kWh og svenske grønne sertifikater på 25 øre/kWh – blir 1,365 mrd. nok, som beskattes i samsvar med bestemmelsen om svenske vannkraftressurser i Norge og norsk bedriftsbeskatning. Utbyggingskostnaden for Lappland kraftverk er beregnet til ca. 4,84 mrd., ca. 2,30 kr/kWh med kostnad til renter og avdrag dette måtte medføre.
Anførte forhold gir et betydelig overskudd til utbytte.


Oppsummering med hensyn til kapitalbehov, antall aksjer for salg, aksjepris, og aksjeutbytte

 

Beregnet kapitalbehov
– til prosjektutvikling for søknad om konsesjon:
Totalt: 13.900.000 kroner

Gjenstående kapitalbehov er ca 3 mill. som dekkes ved salg av B-aksjer over ett år

Beregnet antall B-aksjer for salg
– for å hente inn denne kapital:
1.000 aksjer

Gjennomsnittlig aksjepris
– for å hente inn beregnet kapital:

Kr. 3.080 pr. aksje.
Se også variabel aksjepris.

Beregnet aksjeutbytte:
– Indeksreguleres

Kr. 790,- pr. aksje/år
under byggeperioden av kraftverket.

Kr. 1.000,- pr. aksje/år
fra kraftverket er kommet i drift
og i 60 år.

Vilkår for beregnet inntekt er at Lappland Kraft får konsesjon til bygging av kraftverket, og at kraftverket kommer i drift.

Vilkår for beregnet aksjeutbytte er basert på salg av aksjer etter påfølgende anførsel og at MuskenSenter – eller den Muskensenter bemyndiger – drifter og administreres selskapet for beregnet kostnad, under byggeperioden av kraftverket og i 60 år.

Lappland Kraft oppfyller alle vilkår for å kunne søke konsesjon for bygging av kraftverket basert på:

  • Ordinær norsk lovgivning for kraftutbygging, søknad til NVE.
  • Konvensjon mellom Norge og Sverige av 11 mai 1929, om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten, med hensyn til svensk (myndighets) samtykke.
  • Miljöbalk (1989:808) 4 kap. 1 §, første og andre ledd, med hensyn til krav om lokal eierskap til kraftverket, «utveckling av befintliga tätorter och det lokala näringslivet». 
  • Fallrett til svensk vannfall erverves ved at det blir gitt konsesjon til svensk selskap.
  • MuskenSenter Energi utvikler kraftverksprosjektet og søker konsesjon for Lappland Kraft

Risiko ved investering i MuskenSenter Energi

1. Den største usikkerhet - etter vår oppfatning - har vært knyttet til om MuskenSenter fikk tilstrekkelig kapital til å fremme gjenstående prosjektutvikling (søknad om konsesjon for bygging av Lappland kraftverk) ved MuskenSenter Energi. Denne usikkerheten ansees nå å være løst.
2. Den andre usikkerheten er knyttet til om vi får svensk «samtykke» (etter bestemmelsene i konvensjon mellom Norge og Sverige av 11 mai 1929) til å regulere de aktuelle «svenske nationalälvarna» (svenske vannkraftressurser) under henvisning til; søkernes formål med prosjektet som er «utveckling av det lokala näringslivet eller befintliga tåatorter», etter bestemmelsen i «Miljöbalk (1989:808) 4 kap. 1 § første ledd 2. Jfr. subsidiært forbud mot regulering i 6 §.
3. Det er også knyttet en viss usikkerhet i om vi får norsk konsesjon til bygging av kraftverket – norsk «politisk risiko».
4. Utover dette er det også generell prosjektrisiko.


Sannsynlighet for tildelt konsesjon

Det er etter vår oppfatning meget sannsynlig at det blir gitt konsesjon for bygging av kraftverket.

  • Lappland kraftverk prosjektet er Samlet Plan godkjent av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
  • Prosjektet er basert på bare svenske vannressurser og kommer følgelig ikke under den norske bestemmelsen i Industrikonsesjonsloven § 1 om «offentlig eierskap» – private (også svenske interesser) kan stå som eiere av kraftverket.
  • Søknad om konsesjon sendes til NVE og behandles i tråd med norsk lovgivning for vannkraftutbygging, herunder bestemmelsene i konvensjonen mellom Norge og Sverige av 11. mai 1929.
  • Mark- och miljödomstolen i Luleå har uttalt at Laponia Center og MuskenSenter kan søke om konsesjon for bygging av Lappland kraftverk, under henvisning til , Miljöbalk 4 kap. 1 § første og andre ledd, herunder lokal næringsutvikling.
  • Det er meddelt av Länsstyrelsen i Luleå at Laponia Center og MuskenSenter kan søke om konsesjon for bygging av Lappland kraftverk prosjektet.
  • Lappland kraftverk prosjektet er i samsvar med bestemmelsene i Miljöbalk (1989:808) 4 kap. 1 §, første og andre ledd.

Selskapets ledelse – nøkkelpersoner

 

MuskenSenter Energi og MuskenSenter ledes av personer - styresammensetning - med lang erfaring innen industri, anleggsvirksomhet og energiforsyning.

KART & BILDER

Prosjektområde