Lappland kraftverk-prosjektet

Nordland og Norrlands Inland i samarbeid

Verdiskapning i Nord-Norge

Vi prosjekterer Lappland kraftverk som kan utvikles til et av de største vannkraftverk og verdiskapere innenfor fornybar energi i Norge.

Et grenseoverskridende vannkraftverk

under planlegging i kommunene Sørfold, Fauske og Saltdal med kraftstasjon i Sulitjelma, Fauske kommune.

 Fallhøyde – 820 moh. og 577 moh. 

Lappland kraftverk får inntak fra Bajep/Øvre Sårjåsjávrre (820 moh.) og Bieskehávrre (577 moh.), og kan oppsummeres slik:

• Inntak/fallhøyde kote: 820/577 moh.
• Magasin størrelse: 470 mill.m3
• Tilløpstunnel lengde: 45 km
• Avløpstunnel lengde: 29 km
• Installert effekt: 612 MW
• Installasjon (Pelton): 4 turbiner
• Midlere årsproduksjon: 2100 GWh/år
• Beregnet utbyggingskostnad: 5.460 mill.
  (inkl. nettilknytning) 
• Utbygningspris: 2,60 kr/kWh
  (inkl. nettilknytning) 

Særskilte krav for drift av kraftverket

For å få drive Lappland Kraft AS/vannvirksomhet basert på overledning av vann fra svenske “nationalälvarna”, gjelder deriblant følgende:

Foretagendet kommer under felles norsk-svensk lovgivning – “Vassdragslov iht. konvensjon Norge/Sverige av 11. mai 1929 

Konvensjon mellom Norge og Sverige § 6, fastsetter at tillatelse (norsk konsesjon) til bygging av Lappland kraftverk (foretagendet) kan ikke gis av norske myndigheter uten at Sverige har gitt sitt “samtykke” til foretagendet, i overensstemmelse med konvensjonens Artikkel 12.

Det må foretas en svensk konsekvensutredning av virkninger av Lappland kraftverk prosjektet i Sverige, koordinert og utført av virksomhetsutøver (Laponia Center AB), i samråd med Länsstyrelsen, tilsynsmyndigheten og berørte parter i Sverige.

Disse faktum utløser at det er bare samer med rådighet som kan søke om konsesjon for å bygge det aktuelle kraftverket, samt bygge og drifte kraftverket etter konsesjon er gitt.

Virkning av at bare de aktuelle samer kan søke, bygge og eie Lappland kraftverk:

• Lappland Kraft AS kan ikke selge aksjer i selskapet – for deriblant finansiering av prosjektutviklingskostnader – på bakgrunn av bestemmelsene i svensk lovgivning om vilkår for svensk “samtykke” til foretagendet.
• Eierselskapene til Lappland Kraft AS (Laponia Center AB og MuskenSenter AS) kan ikke selge aksjer i sine selskaper, på grunn av de samme bestemmelsene i svensk lovgivning om vilkår for svensk “samtykke” til foretagendet.
• Prosjektutviklingskostnaden må derfor finansieres kortsiktig på en utradisjonell måte – ved salg av aksjer i MuskenSenters datterselskaper under særlige vilkår – da de aktuelle samer ikke har forretningsvirksomhet/ industri som skaper nødvendig økonomisk evne til prosjektering av vannkraftvirksomhet /kraftutbygging.
• Prosjektet avdekker at samer i Norge – med aktuell “rådighet” – har ikke bærekraftig organisatorisk og heller ikke administrativ infrastruktur i forvaltningsnivåene, for å kunne nyttiggjøre sine naturressurser på et forvaltningsrettslig og økonomisk grunnlag. Dette med hensyn til utvikling av sitt eget næringsliv, sitt kulturelle og sosiale forhold, og sitt samfunnsliv.

Arbeid for likestilling av foretak

MuskenSenter arbeider for at selskap der samer er eiere må bli sidestilt med det offentlige; staten, fylkeskommunene, kommunene og offentlige selskap, i spørsmålet om «offentlig eierskap» i Vannfallrettighetsloven § 5. 

Lappland kraftverk-prosjektet har demonstrert hvordan samer blir diskriminert ved å ikke kunne utnytte sine egne ressurser, som de har gjennom norske, svenske og internasjonale lover og konvensjoner har fått fastsatt sin rådighet over, gang på gang.

De aktuelle norske lulesamer er helt avhengig av – i et samarbeide med de aktuelle svenske lulesamer – at norske myndigheter forholder seg til, og respekterer EØS-avtalens bestemmelser i forbindelse de aktuelle svenske lulesamenes etablering med kapital/vannkraftressurser og elproduksjon i Norge.  

Dette resulterer i at Lappland kraftverk-prosjektet har en politisk risiko –ved sakbehandlingen i Norge.