Laponia Center AB, Jokkmokk i Sverige, MuskenSenter AS, Musken og Lappland Kraft AS, Fauske har sendt klage til EFTAs overvåkningsorgan («ESA») mot Kongeriket Norge, med anmodning om å iverksette saksbehandling for brudd på EØS-retten, artikkel 31 (etableringsfriheten) og artikkel 40 (fri bevegelse av kapital). 

Vannfallrettighetsloven §§ 2 og 5 «erverve eiendomsrett til vannfall»/«krav til offentlig eierskap» – at bare staten og offentlige selskap kan «erverve eiendomsrett til vannfall» som ved regulering antas å kunne utbringe en viss størrelse vannkraft – utgjør et brudd på EØS-retten og må ses bort fra og endres. 

Laponia Center AB og MuskenSenter AS ved Lappland Kraft AS planlegger på vegne av aktuelle samer å utnytte sine rettigheter/eiendomsrett til vann (i de områder der de tradisjonelt har eiet, befolket og brukt) for produksjon av elektrisk kraft, som et ledd i utvikling av det lokale næringslivet og samfunnet.

Rettighetene til å utnytte «rådighet» over vannet/vassdrag i området tilhører det aktuelle samiske folket (aktuelle «lulesamer») som urfolk på grunn av folkeretten samt intern rett i Sverige og Norge.

Laponia Center AB og MuskenSenter AS sendte «Melding Lappland kraftverk, Fauske kommune» av 20. august 2017 til Norges vassdrags- og energidirektorat, om bygging av Lappland kraftverk basert på svenske vannressurser fra Sverige og Norge. 

I henhold til meldingen og prosjektbeskrivelsene av planene skal det samiske selskapet Lappland Kraft AS erverve alle rettigheter og forpliktelser for bygging, drift og eierskap til hele Lappland kraftverk prosjektet i Sverige og Norge, inklusive eiendomsrett, rådighet over vannet i det aktuelle geografiske området og «erverve eiendomsrett til vannfall» for planlagt regulerte svenske vannressurser fra Sverige til Norge. 

Lappland Kraft AS skal «erverve eiendomsrett til vannfall» – som er basert på regulering av svenske vannressurser til en kraftstasjon i Norge – slik det fremgår av «Melding Lappland kraftverk Fauske kommune» av 20. august 2017

For å utnytte rettighetene til de svenske vannressursene for kraftproduksjon i Norge kreves det konsesjon for at Lappland Kraft AS kan «erverve eiendomsrett til vannfall» (erverve rettighetene) til de svenske vannressursene fra Laponia Center AB og MuskenSenter AS.

Ettersom Vannfallrettighetsloven § 5 krever at staten eller et annet offentlig foretak skal erverve (skal ha) minst 2/3 av eierskapet til det foretaket som skal «erverve eiendomsrett til vannfall», er det i relateten tale om inndragning av de aktuelle samenes rettighet til de svenske vannressursene og eller inndragning av «rådighet» over vannet.

Dette er til stor skade og tap av det tekniske, økonomiske og forretningsmessige grunnlaget for planlagt utnyttelse av rettighetene til vannressursene som allerede eksisterer. 

OEDs/NVEs orientering og veiledning for saksbehandling av saken er i strid med bestemmelsene i Vannfallrettighetsloven §§ 2 og 5.

Norske myndigheter – Olje- og energidepartementet (OED) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) – har deriblant anført (skriftlig) at det ikke er nødvendig å søke om konsesjon til å «erverve eiendomsrett til vannfall» for Lappland kraftverk prosjektet. Denne orientering og veiledning er helt klart feil – er desorienterende og villedende – da Lappland Kraft AS skal «erverve eiendomsrett til vannfall»/overta regulert vannfall for produksjon av elektrisk kraft. Dette er erverv av vannfall som krever «konsesjon til å erverve eiendomsrett til vannfall» ifølge bestemmelsene i Vannfallrettighetsloven.

OEDs/NVEs orientering og veiledning for saksbehandling av saken – med hensyn «konsesjon til å erverve eiendomsrett til vannfall»/ «Krav om offentlig eierskap» – er i strid med bestemmelsene i Vannfallrettighetsloven §§ 2 og 5.

Videre er bestemmelsene i Vannfallrettighetsloven §§ 2 og 5 i strid med bestemmelsene i EU-retten og EØS-avtalens regler om fri etablering (artikkel 31) og fri bevegelse av kapital (artikkel 40).                         

Samtidig er dette et brudd på de svenske eiernes/aktuelle lulesamenes rettigheter til vannressursene/kapital og rett å flytte kapital fra Sverige til vannkraftverket i Norge.

Laponia Center AB og MuskenSenter AS har flere ganger bedt NVE og OED om å saksbehandle Lappland kraftverk prosjektet i samsvar med bestemmelsene i; EØS-retten, gjeldende svensk og norsk lovgivning for saken, Grunnloven 108, Konvensjon mellom Norge og Sverige, FN-konvensjonens bestemmelser og menneskerettigheter som fremgår av FNs veiledende prinsipper. 

Sivilombudsmannen skriver i sitt brev av 22.05.2020 til MuskenSenter i forbindelse «Behandling av melding for Lappland kraftverk», sitat: Ut fra vedleggene i ditt brev 15.mai 2020, kan det synes som om meldingen ikke er ferdigbehandlet i forvaltningen. Saken kan derfor ikke behandles her nå.»

Meldingen er ikke ferdigbehandlet i forvaltningen (av Norges vassdrags- og energi-direktorat), og NVE har heller ikke behandlet meldingen ytterligere fra mars 2020.   

I Sverige skal søker – Laponia Center AB – utarbeide et «Samrådsunderlag» – for fastsetting av svensk konsekvensutredning i Sverige – som skal sendes til Länsstyrelsen i Luleå, og som hindres av norske bestemmelser. 

Følgelig skaper anførte forhold en begrensning for videre saksbehandling av prosjektet i Sverige og Norge, og påfølgende etablering av vannkraftverk i Norge.

Bestemmelsene i Vannfallrettighetsloven §§ 2 og 5 hindrer behandling av meldingen og utbygging av planlagte Lappland kraftverk, i samsvar med gjeldende; lovgivning, lovpålagte bestemmelser, internasjonale konvensjoner og bestemmelser. 

Det er sendt anmodning til ESA om å iverksette tiltak for å få norsk lov i samsvar med EØS-retten. Laponia Center AB, MuskenSenter AS, og Lappland Kraft AS har bedt EFTAs overvåkningsmyndighet om å engasjere seg i saken og iverksette nødvendige tiltak mot Kongeriket Norge.

Se klagen til EFTs overvåkningsorgan av 27.oktover 2023 i sin helhet og

Brev i forbindelse klagen til Stortinget v/Utenriks- og forsvarskomiteen av 06.12.2023