Samene kan bli de største bidragsytere til utvikling av vannkraft i Nord
– nå må bare regjeringen se fordelene for å følge loven
Registrer deg for nyhetsbrev om Lappland kraftverk-prosjektet
Kraftkrisen kan løses/avbøtes i Nord – basert på samenes menneskerettigheter – ved bygging av Lappland kraftverk med kraftstasjon i Sulitjelma, Fauske kommune, og 420 kV produksjonsradial til Sietevare kraftverk.
Vi har planer om utbygging av mer vannkraft i Nord for utvikling av det lokale næringslivet, kulturen og eksisterende tettsteder i Nordland og Norrlands inland.
Kraftverkets utbyggings- og prosjektutviklingskostnad (for søknad om konsesjon) finansieres ved norsk, europeisk eller internasjonal markedslån når konsesjon er gitt, og salg av aksjer til prosjektutvikling for “Melding Lappland kraftverk”.
Planlagt utbygging av mer vannkraft i Nord er politisk styrt i Norge, og utløses ved politisk behandling av planlagt vannkraft utbygging, basert på «Melding Lappland kraftverk» i Fauske, Sørfold og Saltdal kommuner.
Planlagte kraftlinjer gir også kraftutveksling mellom kraftstasjonen i Sulitjelma i Salten og Skjomen transformatorstasjon i Ofoten, via Sietevare og Sitasjaure kraftverkene i Sverige.
Ny større vannkraftproduksjon kan bygges i Narvik kommune, basert på svenske vannkraft ressurser, svensk fallrett, internasjonal lovgivning og forhold som ved Lappland kraftverk prosjektet.
“Først må man tette skuten”, så kan man forhandle om større kraftpotensial fra vann; ny utbygging av mer vannkraft, større nettkapasitet, kraftutveksling mht. klima/ miljø, næringsliv og kraftomsetning etter Lappland Kraft basert prisdanning på strøm.
“Lappland kraftverk utbygging” med egen produksjonsradial og kraftutveksling gir “flyt av kraft”, kan kobles inn i en bredere kraftportefølje, trade kraften med større forutsigbarhet, mindre risiko og følgelig til lavere fastpris, avtalt Lappland Kraft elpris.
Lappland kraftverk prosjektet er i samsvar med svensk, norsk, internasjonal lovgivning og konvensjoner.
Hensyn til anførslene styrker kontroll over; prisdanning på strøm, salget av kraften, periodisk kraftutveksling, knapphet over vannressursene, miljøverdier og strømstøtten.
Lappland kraftverk
Inntak/fallhøyde kote:
820/577 moh.
Magasin størrelse: 470 mill.m3
Installert effekt: 612 MW
Installasjon (Pelton): 4 turbiner
Midlere årsproduksjon:
2100 GWh/år
Beregnet utbyggingskostnad:
5.460 mill. (inkl. nettilknytning)
Utbygningspris:
2,60 kr/kWh (inkl. nettilknytning)
Lovpålagt drift og eierskap av samer = samisk vannkraft eller ingen vannkraft
Bare samer som har «rådighet» over vannet får drive vannkraft produksjon basert på aktuelle svenske vannressurser ifølge svensk lov.
Vannkraftressursene kan brukes (i dette tilfellet) bare av aktuelle lulesamer i forening, som har «rådighet» over vatnet.
Vannressursene kan brukes bare til utvikling av det lokale næringslivet og stedsutvikling, herunder kultur og samfunnsutvikling.
Vannkraftutbygging i Nord-Norge – basert på svenske vannressurser fra aktuelle svenske nationalälverna i Lappland – kan planlegges, prosjekteres, utbygges og drives bare av samer som har «rådighet» til aktuelle vann, vassdrag territorier.
Det er bare samer som kan gjøre dette – tilføre svenske vannressurser til Norge og opprette stor vannkraftproduksjon i Nord-Norge. Over en fem års periode, kan det etableres meget stor vannkraftproduksjon og langt utover det Nord og Midt-Norge har og kan ha behov for.
Bestemmelsene om at bare samer kan drive vannkraft produksjon har stor realverdi for norge og sverige.
«Rådighet» over vannet kan ikke eksproprieres, overdras, selges, eller avhendes. Det leder til at verdien av vannressursene over vannet og kapital basert på aktuell vannkraftproduksjon forblir i Norge og Sverige.
Bestemmelsene i den svenske lovgivningen leder til at vannressursene (helt eller delvis), prosjektet, kraftverket ikke kan selges.
Samene kan derfor bli den største bidragsyter til utbygging av mer elkraft i Nord-Norge og utvikling av det lokale næringslivet, samfunnet – om regjeringen tillater dette.
Det rettslige grunnlaget
Den svenske «Lag (1989:812)»: «För att få bedriva vattenverksamhet skall verksamhetsutövaren ha rådighet över vattnet inom det område där verksamheten skall bedrivas.»
Svensk Lag (1971:437) og «Lag (1989:808): «Rådighet» over vannet tilkommer den samiske befolkningen som har eiet, brukt, befolket, ervervet territoriet på urminnens hävd (fra tidens begynnelse) og i påfølgende slektsledd.
Vannkraftressursene kan brukes (i dette tilfellet) bare av aktuelle lulesamer i forening, som har «rådighet» over vatnet.
«Rådighet» over vannet kan ikke eksproprieres, overdras, selges, eller avhendes.
Vannressursene kan brukes bare til utvikling av det lokale næringslivet og stedsutvikling, herunder kultur og samfunnsutvikling.
OED og NVEs saksbehandling er både villedende og lovstridig
OED har lagt samenes og den svenske statsborgerens rettigheter til side (se SP-artikkel 27, Grunnloven 108 og EØS-avtalen) og hindrer nærings- og samfunnsutvikling i regionen, landsdelen og i hele Norge og Sverige.
Søker har mottatt flere spørsmål om Lappland kraftverk kan levere fremtidig elkraft/energi, men så langt har olje- og energiministeren behandlet saken så negativt, at det har vært umulig å gi forutsigbar og tilfredsstillende svar.
Det er unektelig slik at NVEs og ministerens korrespondanse og behandling av saken er mer problemskapende enn løsningsorientert. Denne form for behandling er i strid med loven – i forhold til bestemmelsene i Grunnloven § 108.
Statens myndigheter i OED og NVE bryter forvaltningslovens bestemmelser og samenes menneskerettigheter ved foreliggende behandling av Lappland kraftverk prosjektet.
Hele Norge, nordmenn og samer, vil ha enorme fordeler ved å akseptere og følge lovgivningene om særlige samiske rettigheter.
Vi ber Regjeringen Støre ved statsminister Jonas Gahr Støre om å instruere NVE om å sende «Meldingen Lappland kraftverk» 20.08.2017 på høring til berørte
parter i Norge, i samsvar med bestemmelsene i «Konvensjonen mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten» av 11.05.1929.
Det rettslige grunnlaget
Sveriges «Högsta Domstolens Dom» av 23. januari 2020 Mål nr. T853-18. Den svenske lovgivningen er underbygget av bestemmelsene i FN-konvensjonen, SP-artikkel 27.
«Konvensjon mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten» 11. mai 1929.
Videre er bestemmelsene om «samenes særlige rettigheter» i Norge underbygget deriblant i Grunnloven § 108, ILO-konvensjon 169 som er underbygget i bestemmelsene av SP-artikkel 27.
Menneskerettighetsloven § 2,
som igjen er underbygget i
«Norges Høyesteretts dom» av 11. oktober 2021.
Utover dette kommer EU- og EØS-retten, og EØS-avtalens bestemmelser, for svenske samers rett til fri etablering i Norge, med sine vannkraft ressurser/kapital (fri overføring av kapital og fri etablering).
Hele Norge, nordmenn og samer, vil ha enorme fordeler ved å akseptere og følge lovgivningene om særlige samiske rettigheter.
Søkers kommentar
- KU forskriftens bestemmelse i § 34 – om oversettelse av meldingen til svensk og nord-samisk – kommer ikke til anvendelse. Meldingen er ikke for Sverige og svenske myndigheter, svenske samebyer / parter i saken.
- bestemmelsene i Konvensjonens artikkel 15 – som fastsetter at hva loven i Norge foreskriver om søknadens kunngjørelse samt om meddelelser og innhentelse av uttalelser i anledning av søknaden skal ikke gjelde innen Sverige.
- Innbyggere i Sverige underrettes av svenske myndigheter etter svenske myndigheters bestemmelser, om søknaden og dens behandling i Sverige.
- Statsråden kan ikke lage sin egen forskrift på at den norske Meldingen skal oversettes til svensk og nord-samisk og at NVE skal sende denne på høring til Sverige.
- Statsråden opptrer meget grovt, i strid med Konvensjonens art. 15 og internasjonale bestemmelser, og gir med overlegg feil, desorienterende og villedende opplysning til søker.
Statens myndigheter i Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat bryter forvaltningslovens bestemmelser og samenes menneskerettigheter ved foreliggende behandling av Lappland kraftverk prosjektet.